Dokument 3:7 (2021–2022) / Offentliggjort Undersøkelse av politiets måloppnåelse på sentrale oppgaver

Politiet er i stand til å håndtere alvorlige oppdrag og etterforske alvorlig kriminalitet bedre enn før, men oppklaringsprosenten har gått ned og det tar for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene.

  • Mye har blitt bedre i politiet de siste årene. Politireformen har gitt høyere kompetanse, større enheter og sterkere fagmiljøer. Politiet håndterer alvorlige oppdrag og etterforsker alvorlig kriminalitet bedre enn før. 
  • Det er fortsatt svakheter ved politiets håndtering av de mest alvorlige sakene og etterforskningen av disse. Dette kan få store konsekvenser for de involverte.
  • Norge har 12 politidistrikter og 225 politistasjoner og lensmannskontor. Om og hvordan politiet når målene sine varierer.
  • Vi har undersøkt perioden 2016 til 2020.

Konklusjoner

Riksrevisjonens kritikk

Kritikknivå:

Alvorlig

Riksrevisjonen mener det er alvorlig at oppklaringsprosenten i straffesaker samlet sett har gått ned. Det gjelder særlig i alvorlige saker som politiet skal prioritere, for eksempel grov vold og mishandling i nære relasjoner.

Det er også alvorlig at saker politiet skal prioritere, utgjorde en betydelig del av sakene som det i 2020 tok over 12 måneder å etterforske. I mange saker brytes fristene, for eksempel i saker som handler om voldtekt eller der gjerningspersonen er under 18 år. Disse sakene kan gjelde spesielt sårbare mennesker, og det kan få svært negative konsekvenser når fristene ikke blir overholdt.

Kritikknivå:

Sterkt kritikkverdig

Det er sterkt kritikkverdig at antallet oppdrag som har noe lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke får ressurser på grunn av manglende kapasitet, har økt betydelig. Dette kan svekke befolkningens tillit til politiet.

Kritikknivå:

Kritikkverdig

Riksrevisjonen mener at dette er kritikkverdige forhold:

  • Politiets løsninger for publikumskontakt fungerer i mange tilfeller ikke godt nok.
  • Planlegging for disponeringen av operativt personell fungerer ikke slik den skal. Alle politidistriktene har etablert et felles tjenestekontor som skal planlegge og disponere operative ressurser, men de har liten kapasitet og mangler kompetanse.
  • De såkalte geografiske driftsenhetene får ikke nødvendig støtte. Disse enhetene skal levere fullverdige polititjenester innenfor et geografisk område, og kan bestå av flere politistasjoner og lensmannskontorer.
  • Politimesterne har begrenset mulighet til å tilpasse egne ressurser til politidistriktets utfordringer. Dette skyldes detaljert styring av oppgaver og ressurser, og at budsjettmidler er bundet opp i faste utgifter.
  • Politiet har fortsatt utfordringer med gamle og ustabile IKT-systemer som ikke samhandler. Dette har vært en utfordring over lang tid.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet

  • sørger for at Politidirektoratet vurderer tiltak for å sikre at responstiden for de alvorligste oppdragene er i tråd med direktoratets ambisjoner for å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet
  • sørger for at Politidirektoratet følger opp årsakene til økningen i antall viktige oppdrag med noe lavere prioritet som ikke får ressurser på grunn av manglende kapasitet
  • sørger for at Politidirektoratet og Riksadvokaten vurderer tiltak for å øke oppklaringsprosenten og sikrer at fristene for etterforskning av alvorlige saker overholdes
  • følger opp at Politidirektoratet og Riksadvokaten sikrer at det er en helhetlig prioritering av straffesaker mellom de geografiske og funksjonelle enhetene i politidistriktene

Vi anbefaler også at Justis- og beredskapsdepartementet

  • påser at Politidirektoratet sikrer at enhetene som ble opprettet gjennom politireformen og samhandlingen mellom disse, fungerer som den skal
  • har dialog med Politidirektoratet om muligheten for å øke politimesternes handlingsrom for å tilpasse ressursene og styringen til utfordringene i distriktene
  • følger opp Politidirektoratets arbeid med å utvikle løsninger for publikumskontakt for å gjøre politiet mer tilgjengelige for publikum
  • sørger for at Politidirektoratet i større grad utnytter eksisterende data om det operative arbeidet og straffesaksbehandlingen i rapporteringen til departementet
  • fortsetter å utvikle en mer overordnet, effektiv og resultatorientert styring og ledelse av politiet

Rapporten er til behandling i Stortinget

Vi leverte undersøkelsen til Stortinget 17. mars 2022.

Følg saken videre på stortinget.no
Kategorier: Forsvar/sikkerhet/beredskap

Spørsmål?

Bilde av Siri Bentserud Wingerei

Siri Bentserud Wingerei

Pressekontakt

990 39 479 sbw@riksrevisjonen.no
Bilde av Aleksander Åsheim

Aleksander Åsheim

Ekspedisjonssjef

945 07 619 aas@riksrevisjonen.no