Dokument 1 (2021–2022) / Offentliggjort Årlig rapport om revisjon – fra statsbudsjett til statsregnskap 2020
I 2020 har Riksrevisjonen revidert statsregnskapet og 233 årsregnskaper for departementene, underliggende virksomheter og fond. Staten har brukt rekordhøye 301 milliarder kroner av Oljefondet, men vi har likevel ikke funnet flere feil i regnskapene enn i et normalår.
-
(PDF, 1,85 MB)
Last ned hele rapporten
Kort fortalt
- Pandemiåret 2020: Staten fungerer godt, også i krisetider.
- Statsregnskapet og de statlige årsregnskapene er i all hovedsak riktige.
- Vi presenterer fem nye kritikksaker.
- Revisjon virker: Det er et generelt trekk at statsforvaltningen følger opp våre anbefalinger.
Pandemiåret 2020
I 2020 brukte staten rekordhøye 301 milliarder kroner av Oljefondet. Det gikk blant annet til økte utgifter til folketrygden, helseforetakene og overføringer til kommuner og fylkeskommuner. Stortinget gjorde mange budsjettendringer og omprioriteringer, vedtok tilleggsbevilgninger og flyttet store beløp. I tillegg økte risikoen for feil i regnskapene da store deler av staten flyttet på hjemmekontor. Likevel har ikke Riksrevisjonen funnet flere feil enn normalt. Dette viser at staten fungerer godt, også i krisetider.
Statens regnskaper
Statens regnskaper er i all hovedsak riktige. Det er positivt og gir tillit til offentlig pengebruk.
Vi har revidert
- Statsregnskapet, som er på totalt 1 867 milliarder kroner
- 233 årsregnskaper for departementer, underliggende virksomheter og fond
Kritikksaker
Kritikknivå:
Sterkt kritikkverdig
Det er sterkt kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har sikret at ny registerplattform i Brønnøysundregistrene (BRsys-prosjektet) blir levert i tråd med det Stortinget har bestemt. BRsys-prosjektet leverer mindre, er betydelig forsinket og koster mer enn planlagt. Les hele rapporten.
Kritikknivå:
Kritikkverdig
- De statlige forskningsinstitusjonene i universitets- og høyskolesektoren gjør ikke nok for å sikre at forskningen følger forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler. Les hele rapporten.
- Finansdepartementets og Skatteetatens samlede virkemidler sikrer ikke i tilstrekkelig grad at merverdiavgiftskompensasjon blir riktig utbetalt til kommunesektoren og interkommunale selskaper. Les hele rapporten.
- Statlige universiteter og høyskoler sikrer i liten grad at reelle kostnader blir belastet bidrags- og oppdragsprosjektene. Les hele rapporten.
- Utenriksdepartementet har brutt kontantprinsippet i bevilgningsregnskapet. De har uoppgjorte poster med statskassen uten at de har søkt Stortinget om nødvendig tillatelse. Les mer om saken.
Oppfølging av tidligere saker
Vi følger opp revisjoner vi tidligere har rapportert til Stortinget. I år har vi fulgt opp 13 saker fra Dokument 1 for 2018 og 2019. Av disse følger vi syv saker videre, ofte fordi det er for tidlig å vurdere effekten av tiltakene statsforvaltningen har satt i gang. Vi avslutter seks saker.
Det er et generelt trekk at statsforvaltningen følger opp våre anbefalinger. Det er positivt og betyr at revisjonen bidrar til en bedre statsforvaltning.
Saker vi følger videre
- Navs tilskudd til arbeidsmarkedstiltak
- Anskaffelser i Utenriksdepartementet
- Arkivering på norske utenriksstasjoner
- Statens vegvesens kontroll av sikkerhetsinstallasjoner
- Kontroll med produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket
- Tilskudd til friskoler
- Statlige regnskapsstandarder under Kunnskapsdepartementet
Saker vi avslutter
- Merverdiavgift i forsvarssektoren
- Horisontal samhandling i Forsvarets regnskaper
- NVEs tilsyn med vassdragsanlegg
- Sikring mot dataangrep i Oljedirektoratet
- Samfunnssikkerhet og beredskap ved statlige universiteter og høyskoler
- Sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse
Vi publiserte en oppdatert versjon av rapporten 17. november 2021. Bakgrunnen for dette var en feil i figur 5 Bevilgningsregnskapets inntekter 2020.
Stortinget har ferdigbehandlet saken.
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
