Dokument 3:9 (2018–2019) / Offentliggjort 26.03.2019 Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene

Digital rapport

Dette er Riksrevisjonens første digitale rapport. Den er ikke trykket, og ligger bare tilgjengelig på riksrevisjonen.no.

Tilbakemeldinger, ris eller ros? Send oss gjerne en e-post!

Hovedfunn

Ved tildeling av utvinningstillatelser ivaretar Olje- og energidepartementet ressursperspektivet i tråd med petroleumsloven

• Utvinningstillatelser tildeles i henhold til forvaltningsplanen og stortingsmeldingen som åpnet Barentshavet sør-øst for petroleumsvirksomhet.
• Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet har ikke en god nok faglig dialog om det kan være behov for vilkår i enkelte utvinningstillatelser med særlige utfordringer.

Klima- og miljødepartementet gjør for lite for å sikre et bedre grunnlag for å vurdere risikoreduserende tiltak

• Målet er at det ikke skal være utslipp av miljøskadelige kjemikalier fra petroleumsvirksomheten, men det har vært flere store utslipp av kjemikalier i Barentshavet.
• Det er svakheter ved miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene som legges til grunn for Miljødirektoratets tillatelse etter forurensningsloven ved leteboringer og produksjon.
• Miljømyndighetene gjør for lite for å sikre bedre miljørisiko- og beredskapsanalyser gjennom samarbeid med næringen.

Det er for lite samhandling mellom Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet i arbeidet med utbyggingsplaner

• Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet involverer Miljødirektoratet lite i vurderingene av kostnadene ved og nytten av miljøtiltak.
• Miljømyndighetene behandler søknaden om tillatelse etter forurensingsloven først etter at plan for utbygging og drift er godkjent. Dette kan bidra til at tiltak som kan redusere den negative påvirkningen på miljøet, ikke blir tidsnok og tilstrekkelig vurdert i planleggingsfasen.
• Det er kritikkverdig at petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene ikke samhandler bedre ved planlegging, behandling og oppfølging av utbyggingsplaner i petroleumsvirksomheten.

Seismikkrådgivingen fra myndighetene er ikke tilstrekkelig systematisk og kunnskapsbasertFootnote[3]Fotnote 3Fotnote om rådgivning

• Det har i perioden 2015–2018 i praksis vært få konflikter med fiskeriene i Barentshavet. Rettighetshaverne tilpasser i stor grad undersøkelsene sine etter rådene fra myndighetene Kunnskapsgrunnlaget for rådene er imidlertid dårlig, og myndighetenes råd er i visse tilfeller uklare.
• Kunnskapen om hvordan støy fra seismikk påvirker sjøpattedyr, er mangelfull og myndighetenes råd omfatter ikke sjøpattedyr.

Myndighetene har ikke sørget for at oljevernberedskapen er godt nok tilpasset de særskilte forholdene i nordområdene.

• Samferdselsdepartementet har gjort for lite for å styrke forskning som kan bidra til ny og mer effektiv oljevernteknologi for nordområdene.
• Samordningen av oljevernberedskapen i Barentshavet er ikke godt nok avklart, og det er kritikkverdig.
• Miljødirektoratet og Kystverket utnytter ikke hverandres kompetanse godt nok for å sikre en robust og effektiv beredskap, og samarbeidet om å stille krav til og å følge opp oljevernberedskapen er kritikkverdig.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet å

• være mer åpne om hvordan høringsinnspillene til forslag til utlysninger av utvinningstillatelser blir vurdert og håndtert
• ha en bedre faglig dialog med Klima- og miljødepartementet om vilkår i utvinningstillatelser hvor det er særskilte utfordringer
• involvere miljømyndighetene tettere i saksbehandlingen av utbyggingsplaner i petroleumsvirksomheten

Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet å

• sette i verk tiltak for å gjøre seismikkrådgivingen mer systematisk og kunnskapsbasert
• sørge for at seismikkrådgivingen også ivaretar hensynene til sjøpattedyr

Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet (Miljødirektoratet) å

• styrke samarbeidet med næringen for å heve kvaliteten på miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene
• vurdere å sette i gang behandlingen av søknader om tillatelse etter forurensingsloven tidligere for feltutbygginger i petroleumsvirksomheten
• forbedre saksbehandlingen og kravene som stilles til operatørenes oljevernberedskap
• følge tettere opp den kommunale beredskapen i samarbeid med Samferdselsdepartementet (Kystverket)

Riksrevisjonen anbefaler Samferdselsdepartementet (Kystverket) å

• vurdere tiltak for å styrke forskningen på nye metoder for oljevern i is
• sikre bedre kjennskap til innholdet i operatørenes beredskapsplaner
• vurdere det nasjonale beredskapssystemet i nordområdene ved å gjennomføre beredskapsanalyser og øvelser i samarbeid med næringen og andre myndigheter

Bakgrunn og mål

Norge er gjennom internasjonale avtaler og petroleumsloven forpliktet til å ivareta miljø og fiskeri i forbindelse med petroleumsvirksomheten. Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl, er viktig som leve- og gyteområde for fisk og er svært viktig for norske fiskerier. Konsekvensene av en ulykke i nordområdene kan være store dersom et større utslipp av olje når sårbare områder ved iskantsonen, ved Bjørnøya eller nær Finnmarkskysten.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad forvaltningen bidrar til å ivareta hensynet til miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene, og hva som er årsakene til eventuelle svakheter. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2015–2018.

Foto av oljearbeider: Equinor, Ole Jørgen Bratland

Denne saken er ferdigbehandlet av Stortinget

Saken ble behandlet i Stortinget 17. juni 2019. Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning av at det er kritikkverdig at petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene ikke samhandler bedre ved planlegging, behandling og oppfølging av utbyggingsplaner i petroleumssektoren.

Les mer på stortinget.no